I mai 2019 vedtok Stortinget en modernisering av loven som regulerer markedet for bruktboliger. Dette vil føre til et mer opplyst boligmarked, noe som skal komme både selger og kjøper til gode.
Etter endringene i avhendingsloven, kan vi ikke lenger selge boliger «som den er» / «as is», og boligkjøpere kan ikke lenger kreve erstatning for det som er beskrevet i prospekt og tilstandsrapport. Endringene gjør at det blir lavere terskel for å kreve erstatning når man kjøper bolig, noe som gir boligselgere større ansvar.
Nytt i loven
Den nye loven forbyr at bruktboliger selges med «som den er»-forbeholdet, men stiller i stedet krav til takstmennenes kompetanse og utforming av tilstandsrapporten. Nå vil også boligkjøperens undersøkelsesplikt strammes inn. I tillegg gjør lovendringen at kjøper kan kreve erstatning for en mangel dersom den overstiger 10 000 kroner.
Man får dermed en strengere undersøkelsesplikt som kjøper, fordi man ikke kan legge frem mangelskrav om feil som kan forventes av boligens byggemåte, alder og synlige tilstand.
Etterlengtet forbrukerseier
– Dette er en etterlengtet forbrukerseier, som mange skal ha æren for. Helt siden begynnelsen av 2000-tallet har vi vært pådriver for dette, sa direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet i en pressemelding.
– Selve nøkkelen til et mindre konfliktfylt boligmarked er at det ikke lenger vil tjene noen å holde tilbake informasjon om boligen. I dag kan selger tjene på å legge frem så lite informasjon som mulig. Det er svært viktig at selger ikke lenger skal ha mulighet til å ta «solgt som den er»-forbehold, forteller hun videre.
Trygghet for begge parter
Moderniseringen av lovverket vil føre til et mer balansert boligmarked, og gi trygghet til forbrukere på begge sider av bordet om at flere feil er gjort kjent før salget skjer.
– Boligselgere vil pålegges å legge frem informasjon, slik at bygningssakkyndig kan avdekke skjulte feil før salget, ikke etterpå. Takstmenn og tilstandsrapporter blir offentlig regulert, slik at flere feil ved boligen kan oppdages før. Loven innebærer også økte krav til både takstrapporter og bygningssakkyndige som skal lage takstrapportene, avslutter Inger Lise Blyverket.
Vi stilte Sven P. Meyer, daglig leder i Takstsentralen, noen spørsmål.
Hva mener du er den viktigste endringen i avhendingsloven?
– Den nye avhendingsloven vil gjøre store endringer for takstbransjen og for kjøper/selger. Den viktigste endringen blir at selger ikke lenger kan ta forbehold om at boligen «selges som den er», men må dokumentere tilstanden. En lovfesting av at kjøperen skal anses å kjenne til forhold som tydelig er beskrevet i en tilstandsrapport, betyr at kjøperen da ikke kan vise til disse forholdene som mangler. Det betyr at vi takstmenn vil bruke lang tid på en befaring for å levere en grundig og gjennomarbeidet tilstandsrapport, sier Sven P. Meyer.
– Videre åpnes det også for å stille krav til de bygningssakkyndige som utarbeider tilstandsrapportene. Regjeringen vil innføre et lovregulert yrke som sakkyndig på tilstandsrapportering, med minimum utdannelse som fagskoleingeniør [120 studiepoeng] og to års relevant praksis. Høringsnotatet foreslår en overgangsordning på fem år, for at takstmenn, som får den nye beskyttede tittelen bygningssakkyndig, legger han til.
Hva med arealavvik?
– Proposisjonen har også en egen bestemmelse om innendørs arealavvik som vil skjerpe kravene til den bygningssakkyndige. Det foreslås innføring av et slingringsmonn på kun to prosent, men likevel slik at kun avvik i hele kvadratmeter regnes som et arealavvik. Større avvik enn to prosent, men minst én kvadratmeter, vil utgjøre en mangel. Vi i Takstsentralen har inngått et samarbeid med Romly, der vi benytter ny teknologi med en 3D-skanner, som måler areal med en så nøyaktig presisjon at vi kan garantere at resultatet er innenfor de nye kravene. Alt i loven er fremdeles ikke helt klart, men vi mener, med det vi kjenner til så langt, at den nye avhendingsloven vil være til det beste både for boligmarkedet og for takstbransjen, avslutter Sven P. Meyer.


